Hageåse

sola kryper med millimetersteg mot høyre ruller over Otrøya, Aukra, Harøya og når Bjørnsund går ned mellom Kristins hus og Gjølshaugen da er det 15 mars nå legger ho ut på ei reise over åpent hav til glede for dem som går på varme svaberg og bader i solstripa Vintersolverv Er i det poetiske hjørnet i dag, etter enda en dag med strålende soloppgang og varmrød solnedgang. Skyfritt både opp og ned! Kjekt å sitte og ettertenke på bitte lille juleaften. Huset har fått små drypp av pynt her og der, men det meste kommer fram i morgen. Da håper vi at julegjestene også er kommet vel fram, liker ikke styggeværsmeldingene sørfra! Men vi satser på at Per får dem trygt fra Kristiansund og til Bud - så kan de være med å pynte inn jula :-) Kjøpte en helleborus niger i Molde, bare måtte ha den, selv om jeg har to likedanne fra før ute i hagen. Det er noe magisk med den planten. så skinnende hvit og lekker! Det er noe magisk med grønnkål også. For det første er den kjempegod og supersunn

Verden rundt oss forandrer seg med en gang sneen legger seg....sola forsterker inntrykket, og du blir liksom litt glad: Det er nå det er vinter! Småfuglene venter trofast på frokosten - men jeg lurer på hvor gulspurven og grønnfinken har gjort av seg? I fjor var de i flertall på brettet, i år har jeg ikke sett dem. Bortsett fra alle spurvene og finkene, meisene og svarttrosten, så er det bare Robin Rødstrupe som er litt "eksotisk". Litt eksotisk var også ørna som satt på toppen av et berg da vi gikk tur utom landet i dag. Svær var den, men leet ikke på seg mens jeg fotograferte. Vi ser jo ofte ørn her, men det er et like flott skue hver gang.   Den lave formiddagssola lyser så fint nedi Kippersundet, og framhever rødfargen på naustene og forgyller det hvite. De hvite husene på Kleppen får sola veldig tidlig, og har den "døgnet rundt". Blir fine bilder av slikt. Gikk forbi huset til Peder, og Peder sin slipstein er et fint minne fra den gang jeg fikk dra

Vi var på Åndalsnes i helga, og opplevde fin julegrantenning der på lørdag. Fredag var vi på julebord i Molde, og overnatta på hotell, før vi dro til fjellbyen lørdag. Der kunne vi klemme og gratulere mellomsten med 44-årsdagen, ikke alltid vi får sjansen til å gi bursdagsklem til barna våre :-) Det var fin sol over Åndalsnes, som lagde gull på tind - men samtidig blåste det så inn i margen at Åndalsnes Damekor måtte synge inne for ikke å skjelve og hakke tenner i Glade Jul! Men vi fikk da gått rundt juletreet noen ganger, korpset presset seg inn i en krok og spilte så fint, mens tre jenter sang i lag med oss. Det var urimelig godt å springe opp på Mama Rosa etterpå, og spise deilig middag! Deres nr. 3 er virkelig å anbefale! Søndagen gikk vi en lang tur trass  minus 9 grader og fortsatt iskald vind. Sevrin klarte å vise meg noen stunt i huska - må røre på seg, må vite! Selv om Romsdalshorn var dekt av sne, var det barfrosten som rådde på Næs - som ellers i Romsdalen, både indr

Vi fikk med oss jentenes sprint før vi gikk ut på søndagstur, og jeg strikket mens det sto på. I bakhodet lå allerede mammas formaning om å ikke gjøre håndarbeid på søndag - før presten har gått av prekestolen! At klokka var halv 11 burde jo være nok til at jeg venta med denne strikkinga - av lang erfaring. Men jeg var jo så påpasselig.....og la fra meg strikketøyet da sprinten var ferdig, og vi var klar for tur i solskinnet. Sol ja, men frisk vind fra sørvest, og en svart vegg på vei inn over Buagrunnen. Vi rakk nok sikkert kanskje helst å komme oss hjem før det braket løs. Men vi rakk å komme oss med ryggen til ved Laugartjønna før regnværet og liten storm i kastene gjorde oss veldig lett på foten. Vi bestemte oss likevel for å gå hele stien over Kjeksa og langs fjellfoten, vi var jo så våte likevel. Men vi var gode og varme og med velsigna med gratis naturlig peeling i fjeset i haglbygene. 6 km ble det ifølge Pers trofaste app Run-keeper på mobilen, og vi var fornøyde og kliss

Ja, den er gul - og nydelig! Det er også den meconopsisen, de to primulaene, anemonen, blåklinten, cortusaen (den kinesiske), porselensanemonen og astersen - og alle de andre frøene jeg har bestilt, og som jeg gleder meg så innmari til å få i blomst. Forhåpentligvis:-) Noen skal jeg så allerede i vinter, kan jo alltids håpe på et stabilt snedekke. Mens noen spirer best på vaskeromsgulvet i februar, mars. Noen sommerblomster venter jeg med til i april, mens de små fiolene sår jeg i februar! Da er de ofte i blomst når jeg planter dem ut. Jeg har kjøpt frø fra Magnar, Impecta og Rara Vækster - som jeg pleier (og noen har jeg fått). Jada, det fins mange andre spennende frøforhandlere på nettet. Men jeg har så liten plass til noe nytt, at jeg må være litt fornuftig når det gjelder frø, og disse nevnte har greie priser og handel.  Vet jo at det blir kjøpt både det ene og det andre når jeg snubler over et gartneri på vårparten. Går ofte flere runder med den lille planten i hånda om våren,

Tenker på fjoråret, da den første sneen kom i begynnelsen av desember, og temperaturen i månedene før det, var vårlige og sola var raus. Vi tilbrakte ei uke på Grand Canaria i midten av november, det var jo deilig - men i år tar vi været som det kommer. Det er egentlig ganske spennende hvordan det skifter fra år til år - nå er det "rekordtidlig" - neste år kommer vinteren rekordsent? Den siste er den verste vinteren, sett ifra en hagers synspunkt. Ikke fra en påskeskientusiasts ønskeliste!  Det aller beste er når påskeliljene blomstrer i havgapet, og vi kan kjøre på Skaret og bruke skiene - før vi kjører hjem og setter oss i solveggen ilag med påskeliljene:-) Når nå denne sneen kommer, så må man se etter andre blomster, og den lille rhododendronen kan faktisk blomstre om vinteren også! Der det er skygge, får isrosene "herje vilt" i bjørketrærne, og skaper nydelig stemning. Der sola skinner, blir landskapet helt annerledes. Startet turen vår i

Nei, ikke helt hvile ennå....har igjen å legge ei blanding av kompostjord og løv på rosene. Det gjør jeg etter første skikkelige frosten. Svarttrosten er glad i slike hauger, den feier rundt med nebbet og leter etter mark og andre godbiter, slik at komposten blir spredt utover. En flokk med stjertmeis lekte rundt i bjørka i dag - en utrolig vakker liten fugl med ded den lange, elegante halen. Snart tid for foring, tror fuglene leter på "standplassen" allerede. Fredag var det tid for å ta inn potteroser,pelargonia og fuchsia i drivhuset. Det hadde jeg vaska godt på forhånd, og nå blir det spennende å se hvordan plantene klarer seg med frostvakt på veggen. Et år satte jeg dem inn i drivhuset uten noen beskyttelse, og da mista jeg en god del planter i den kalde vinteren. Men fikentreet klarer seg alltid, og nå henger det 15 små fikner som skal overvintre på treet. Det har de gjort før! Sånn ser det ut i drivhuset nå - har selvfølgelig ikke hjerte til å pelle vekk blomstene en

Tenk at vi fikk to dager med sol sammenhengende, og med lovnad om flere dager. Kanskje høsten blir noe å glede seg over, likevel? Men for hagen er det for sent for høstflor. Det vil si, selv om rogn og bjørk og kvitrogn og søtmispel står med svart løv - vil snart rugosabuskene, mispelhekkene, svartsurbæra til naboen flamme opp i en kortvarig fargeprakt. Får ellers glede oss over høstfargene der vinden har fart snillere fram. Prøvde å finne noen blomster til å ha i dette innlegget, og da må jeg jo ha med en plante jeg egentlig var skuffa over, den toårige lychnis coronaria Occulata, som jeg trodde skulle bli hvit og rosa. Men da de første blomstene åpna seg, var de hvite som sne, og jeg ble litt sur for det. Men plutselig forandret de farge, og nå er den en flott busk, med "tusenvis" av lekre rosa og hvite blomster. Planten ta stor plass, men er lekker der den står:-)                                                                                                     

Det er faktisk sant, som i overskrifta...det har blåst i to uker, samtidig med at det har regna like lenge. Ikke rart det er stor flo! Men i dag våkna vi til solgløtt, slik at naboen måtte skrive ei lita gledesmelding på FB om det lille solgløttet:-) Så glade ble vi! Persjonisten og jeg la i vei på Gulberget, og selv om vi gikk i bekker, så var det deilig å komme opp i høyden. Løvet begynner å bli gult (der det ikke er blåst vekk), og lyngen skinner i rødt og oransje. Håper ennå på en fin høst...slik at jeg kan bruke hatt og hansker ei stund til. Men min vakre steinspurv får bo i vinduskarmen til neste vår. Akkurat nå skinner sola, mens regnet pisker på ruta - jada, back to normal... I drivhuset er det ennå tomater som blir modne etterhvert, og noen agurker henger spiseklare. Men om ikke så altfor lenge vil det bli slutt på den gleden for i år, og da blir det nok syltetøy av grønne tomater og pære. Det er knallgodt! Oppskrifta kommer her: 500 g grønne tomater (kan godt være litt f