Hageåse

Det har faktisk ikke regnet i dag - hvis vi da ikke skal ta med tåkedrysset i håret. Turen ble fin, med gode støvler på VÅT skogsmark. Vi fant ut at Kyststiens forlengelse nærmer seg høyeste punktet - bergene, og det tegner til å bli godt å gå tur helt rundt uten støvler. Håper han som lager stien, farer fint med stien gjennom lerkeskogen. Stien ender ved Samfunnshuset - eller begynner der, alt ettersom, og blir et flott, forlenget turmål til den eksisterende fine Kyststien. På vei hjem møtte vi noen vakre sneglebekjempere - "Svensk gul"ender, som nærmest pløyde gressmarka på jakt etter snegler og annet kryp som måtte gjemme seg i gresset. Spurte Per pent om et lite andehus bak drivhuset, med etpar av disse nydelighetene. Men nei, har visst for mye bak drivhuset allerede. Fordelen med disse fuglene, er at de skiter så flytende at det ikke vises. I motsetning til gåsa, hvor du nesten ikke kan sette ned føttene der de har oppholdt seg. Sneglene har hatt optimale forhold i den

Det ble fullstendig innevær i dag. Kunne nok gått ut og trosset kuling og sluddbyger, er ikke pysete slik, altså! Friske er vi, og gode klær har vi. Men når vi får besøk av næsingen Sevrin med mamma og pappa, da koser vi oss heller inne. Sevrin er for tida opptatt av båter - Hurtigruta, Titanic, Bismark og cruiseskip, der han helst vil være kaptein! Men kaptein Sabeltann var fortsatt ok på Tv:-) Sevrin utegutt lånte tantes avlagte støvler og regnbukse, og koste seg ei stund i snekavet ved dammen, som er et lite eldorado for barnebarn på ferie. Vi skriver 18. mars, og våren er allerede tre uker tidligere ute enn i fjor. Likevel lengter vi så innmari etter den våren vi ønsker oss, at vi glemmer datoen. Vet om flere som har klipt rosene og rakt plenen, og det går som oftest helt utmerket. Men så var det disse museørene da. Ser at knoppene svulmer, men jeg nøyer meg med å klippe krukkerosene i drivhuset, og gleder meg over de fine rosestiklingene, som har lekre, nye skudd. Har priklet e

Skulle skrive litt i går kveld etter å ha sett Casino Royal-mon tro den beste Bond-filmen. Men da var jeg stuptrøtt, og ikke motivert til å skrive noe som helst, og da er det bare å la være. Vet ikke om det været vi har for tida, er med på å gjøre deg trøttere, men fire dager med uavbrutt kuling og til tider fossregn - det er ikke humørfremmende. Men vi "tvang" oss til å gå en runde søndag etter middag, og ærlig talt så var det deilig. Ikke kaldt, bare vått. De siste dagene har det spirt og vokst veldig i barnehagen min. Noen av de små har fått fire blader, og er dermed klare for å prikles. De vokser utrolig fort. Rart egentlig, at du tar en pose frø, lar frøene komme i kontakt med litt fuktig jord, og vips er den ørlille groen på vei ut av selv det minste frøet. Det er det som fascinerer meg mest med det å odle fram planter - den forvandlingen som skjer fra frø til ferdig plante. En annen ting er å stå ute i drivhuset, mens kulingen røsker i veggene og regnet trommer, og

Influensaen slipper taket, bare litt gørr som henger igjen - men vi har utnyttet det nydelige været i helga til å gå to turer på Kyststien og en fjelltur. Sistnevnte på lørdag, i meget lavt tempo til oss å være. Men gleden over å stå på toppen (altså, som før sagt ca 156 moh rett opp) var stor, fordi vi ikke hadde prøvd kroppene våre på annet enn hostekuler de siste to ukene. Og vi funket - kroppen kjentes bra, og gleden over det nydelige været ble deilig bonus. At vi satt i godstolene og så det som var av sport på TV etterpå, var bare innmari deilig;-) Innimellom pusler vi på et puslespill med 1500 biter med urter som motiv. Passelig og trivelig syssel! Siden været var så fint i to dager, foldet all krokusen seg ut - og det er kjempetidlig, og veldig nydelig! Blå, lyseblå og gule fargeklatter overalt i hagen. Du glemmer  nesten at de vintergrønne vekstene er brune på vindsida, at rhododendronen - de storblomstrede, står ribbet for blader og brune i knoppene, når du ser at blåveisen