søndag 17. juni 2018

DET ER FINT NÅ...på tross av stormkastene

Det er ingen spøk å få stormmelding, når hagen formelig stråler av farger, og plantene står strake og flotte, trass i tørke i ukevis! Alt av krukker, ampler og løse gjenstander ble stuet vekk på trygg plass. Så var det bare å stålsette seg...
Og det ble ganske tøft noen steder, særlig der det er et vindstrete opp langs huset. Kan ikke stoppe det heller, så det var bare å vente å se hvor mye som ble "knust". De plantene som ble verst truffet, lå jo langflat, men retta seg opp igjen med litt hjelp. Mange ble brune i toppene, noen greiner knekt, men det kunne vært verre. Men verre er det at det er meldt mye vind de nærmeste dagene - med regn. Ikke helt normalt i juni...

Men nå blir det blomster og ikke vær - hagen leverer, den! For første gang på flere år blomstrer basunblomsten, incarnvilla mairei, med flere blomster. Veldig fin, store blomster.
En annen skjønnhet står så blygt i skyggebedet...men snur du den, er den ikke blyg - nomocharis farrerii.

Akeleiene er så fine, men noen må vike plassen av og til, det gjelder den vanlige akeleie vulgaris. Men hvis den har en fin farge, får den blomstre ferdig. Særlig bladverket tar veldig stor plass. (de på bildene får stå)

Vanskelig med navn på disse akeleiene, men den blå skjønnheten heter a. careuleum var jucunda, vårakeleie.




Meconopsis (valmuesøster)
kan også være vanskelig å navngi, de er uansett noen skjønnheter i hagen - blomstrer lenge og med masse blomster. Den blå fargen lyser i bedet, men de hvite er elegante og lekre, den lilla er spesiell. Blå m. grandis, hvit "Marit" og lilla m. Hensol Violet.
En annen himmelblå blomst som jeg liker veldig godt, og som kanskje har den deiligste duften av alle, er polemonium himalayense, en flokk. Den er vakker i buketter og blomstrer lenge. Har den også i hvitt.

Og for å fortsette i det blå, så er en annen yndlingsblomst, den lave blå riddersporen delphinium oreophileum. Fint å tenke på at den har jeg sådd fra et lite frø.
Det har jeg også gjort med den helt lave trolliusen som jeg ikke vet navnet på. Den blir ikke større enn 20 cm :-)





Stiklinger er en fin ting å gjøre, selv
om det kan ta sin tid. Denne syrinstiklingen "sto stille" i fem år, helt til i år, da slo den til, vokste masse og satte et utall vakre blomsterklaser. Gøy!

Til slutt mere frøformering, samler alltid fiolfrø - og de er utrolig lette å få til. Og en fryd for øyet!
Lurer på om hagen blir en fryd for øyet etter neste storm, det gjenstår å se. Bøy dere med vinden elskede planter, og la det stå til! Bildene tatt før stormen som var.

onsdag 6. juni 2018

SIER DET HØYT......ønsker meg regn

Ønsker meg tre dager med regn som regner rett ned, som etter tre dager skrur seg av, og sender gode solstråler på oss igjen - for ei stund. Vi har ikke godt av bare sol, det er noe du reiser til et eller annet syden for å oppleve. Nå er det visst tvert om. Vi dro til Haugesund i 7. mai, var der ei uke, og hadde med all slags klær, behøvde bare kortbukse og tskjorte. En regnskur, og den dagen var det konfirmasjonsforberedelser, og innejobbing lell.  Likeså i Bergen uka etter, sol og pent. Da vi kom hjem til forvokst hage; akkurat likedan - en hel måned uten regn! Skummelt...her på Nordvestlandet i hvertfall!
Jeg vanner bare nyplantinger og nyplanta roser, krukker og ampler - og i drivhus og pallekarer. Blir mye vannbæring av dette "bare" også.
Ellers ser plantene ut til å klare seg bra. Jeg graver ikke i jorda, planter ikke nye vekster - og så er vi så heldige at hagen ligger mot nordvest, vi slipper den intense morgensola. 
Det er vanskelig å velge ut planter til denne epistelen, fordi det er så masse som blomstrer nå. Akeleiene er på sitt vakreste, selv om det var i overkant mange akeleie vulgaris som hadde skutt i været mens vi var vekk. De drar jeg opp der de ikke passer, noen får stå hvis de er pene i form og farge. Har mange fine sortsekte, så akeleier vil alltid finnes i hagen.
En vakker blålilla meconopsis og hvite Marit skal få representere alle de andre  lyser opp i bedene, flotte turkisblå grandis  og baylies (betonifolia). Har også
en lav rosa også, som heter m. coockeii. 
Besøkte Rolf Eides Plantesalg i Bergen, og da kunne jeg ikke la være å kjøpe denne frueskoen, en hybrid - sto ikke navn på den, desverre. Men lekker er den, håper den vil spire til våren, de er visst primadonnaer i hagen.

Knallblå campanula saxifraga fikk det tøft i bergsprekken, visnet fort i sola. Men den kommer igjen. 
Det er fint med med variegerte blader innimellom, og astrantia Sunningdale White  er et fint innslag i det grønne. 
Heuchera fins i utallige versjoner, og navnene er ikke så lett å huske. Men Blackberry Pie er den aller fineste, bildet viser ikke rett farge, som er mye dypere mørklilla.

Kunne ha lagt ut utallige bilder av plantene i hagen, men jeg håper at det ikke blir så lenge til neste gang jeg skriver - Har mest drevet med luking siden vi kom hjem, og klarte å få i jorda resten av småplantene før det ble for tørt. Hagelaget vårt fylte 20 år i går, og det var mange forberedelser med å lage en kavalkade over disse årene. Gurimalla så mye lærerikt og morsomt jeg har fått være med på gjennom disse årene, i lag med kjempekjekke damer...og en og annen mann. Meld dere inn i et hagelag, det er så mye god kunnskap der!
Men det blir ikke regn med det første, sier de som vet......