Hageåse

Tåka kom nemlig virvlende rundt hagen på haugen i dag tidlig. Men sola skinte på en måte akkurat på haugen, slik at jeg kunne nyte frokost og ei lang lukeøkt i solliv og shorts. Milevidt fra forrige blogg der regnet strømmet og vinden ulte.  Vi har hatt feriegjester i to uker, de siste dro i går - og tror dere ikke bestefar fikk seg en tur til Norway Cup! Han var sjåfør for Elin, Hanne, Andre og Sevrin - som de plukket opp på Åndalsnes.   Jeg har som sagt jobba i hagen - men tok en times sykkeltur til Tornes for å se ei utstilling i 12-tida, før ei ny lukeøkt. Det er fortsatt varmt ute, men litt regn. Bare fint med noen regnskurer for plantene, de var ganske tørre. Torsdag kommer finværet tilbake! Det er utrolig hvordan hagen forandrer seg når avblomstrede spir og visne blader, ugress og annet uønska rusk blir fjerna. Det er haug på kompostbingen, håper den synker litt sammen før neste luking, har halve hagen igjen. Rosene er finere enn noen gang, og det dufter så utrolig godt n

Det er bare å innrømme - det er trist å se hvordan vind og regn herjer i hagen, flere dager i strekk. Det nytter ikke å gå ut og rette på plantene i et rolig øyeblikk. I neste sekund kommer elingen feiende inn som en grå vegg - sørvesten har alltid peiling rett på kortsida av huset. Den tar seg en sving rundt nabohuset, opp langs trappa, rundt neste vegg og braser inn i kåremagnebedet slik at alt som står opp der borte - ligger klistra!  Men bor du på en haug, så bor du på en haug! Vi hyrte oss i longs og ulltrøye og godt regntøy etter frokost, og heiv oss ut i regnbygene. Men faktisk så ble det en deilig tur med vind i ryggen for det meste - hele kyststien rundt! Det regnet som blåste i fjesene våre var faktisk lunkent - og gjorde oss pene nok en gang :-) Nå er det tid for strandkvannen å blomstre, og den er vakkert rosa når den spretter ut. En staselig plante. I hagen er det rosene som holder på å komme etterhvert,  bl. a, rugosaen Agnes. Ei nydelig, duftende

I sju år eller kanskje åtte år - har jeg hatt denne peonen, og den har blitt flyttet hit og dit, blitt skjent på og truet på livet. Ikke en knopp å se! For fire år siden  lagde vi et bed i drivhusveggen mot sør. Der planta vi ei Santana klatrerose, to stiklingformerte Leverkusen klatreroser, ei rose Louis Bugnet, busknellik .....og peon Sarah Bernard. Et siste forsøk på trivsel for den og Santana, og det skulle vise seg å være rett plass for dem! Så til de grader - og i år slo gamle Sarah til for fullt! Fikk helt bakoversveis da jeg gikk en hagerunde på søndag etter at jeg hadde vært barnevakt i Haugesund ei uke. Veldig kjekt å passe de avleggerne! Per kunne fortelle på telefonen at det blåste minst stiv kuling et par dager, og det var bare å medgi at hagen bar litt preg av det. Særlig meconopsisene med sine myke kronblader var blitt brune i kantene. Og borte ved Kåremagnebedet lå plantene klistra flate mot hekken. Der tar vinden mer enn noe sted i hagen. Men det er rart med det,