Hageåse

To uker med feber og hoste begynner å bli nok, men dagens lille spasertur i Buaværet gjorde heldigvis ingen skade:-) Litt hoste ennå, men det går bedre og bedre for hver dag. Vi var forresten ute og gikk på lørdag og, og bivånet avdukingen av "pengesøyla" som prosjektet B to Z (Bud til Zambia - et hjelpeprosjekt som skolen engasjerer seg  sterkt i) Målet er å samle inn 250.000, og de er godt på vei. Det ble illustrert med viskelær i søyla. Korpset spilte, og etterpå var det kafe på Breidablik, med masse kaffegjester! At vi vant både en fruktkurv og en plante - var hyggelig bonus! På Bunnpris kunne jeg ikke dy meg, måtte bare kjøpe verdens søteste primula,  for å kunne nyte denne unike Golden Lace som den heter på fint i vinduskarmen framover. Så blir den forhåpentlig å se i hagen utover våren. Ikke av de mest hardføre, men vel verdt et forsøk. Det blomstrer faktisk ganske heftig i hagen nå. Selvfølgelig utallige sneklokker, men også klosterklokkene er i full blomst....

Når man våkner mandag og konstanterer at man er jo syk, jo - da får ordet blåmandag mening. Og når denne aha-opplevelsen innebærer tidenes verste influensa, er det bare å kapitulere. Så vi har hatt ei uke med synkronhosting, synkronsvetting og synkronstønning - joda, persjonisten ville også ha - etpar dager senere. Nå er jeg et par dager friskere, men på langt nær mitt gamle jeg. Men det kan være greit å ha styrket immunforsvaret til senere strabaser. Du klarer ikke å gjøre mer enn høyst nødvendig, og mat er noe du muligens trenger, og søvn er luksus. . Bildet er kun for å friske opp stemninga:-) At jeg plutselig skulle få lyst på bolle med krem var derfor overraskende - da jeg leste Mortens glede over Elins nybakte. Husket ikke på at det var fastelavn engang. Kanskje det tyder på at jeg muligens begynner å bli frisk? En annen ting som tyder på det er at jeg har sådd 26 sorter stauder og fire sorter tomat + agurk i dag! Det rare er når du står med jord, potter, frø og etikett...

Aller først en bukett sommerblomster til all mødre, i all vår mangfoldighet. Gratulere med dagen! Ellers skal jeg skrive litt om fugler i dag. Vi har et mangfoldig fugleliv rundt veggene av små og store bevingede fjærkledte. Mating av småfuglene er en fornøyelse om vinteren, synet av gulspurv og grønnfink, meiser og trost er trivelig tidsfordriv. Så plutselig sitter det en "eksotisk" gjest på gjerdet, og med litt flaks klarer man å snappe fotoapparatet og få til et lite blinkskudd - som denne spurvehauken som stakk innom nylig. Flott, sjelden  fugl , selv om jeg ikke er så begeistret for menyen den har. En dag, med tåke tett som ullsokker - skimtet jeg noe stort på lekestativet borte på haugen til naboen. Det var sannelig ei ørn som satt der! Bildet jeg tok var tåkete, som ventet - men det er da en dokumentasjon. Fint motiv ble også de to kråkene som satt på strengen med solnedgangen rett i brystfjøra! Stilig, syns jeg. Når jeg ikke ser på fuglene, vasker jeg pot...

Det regner nå, hører det på ruta - og det er jo typisk når vi endelig hadde fått vinterlige forhold. Altså, 5-10 cm sne i Bud er ikke vinterlige forhold egentlig - men etter skituren på Skaret lørdag, var jeg villig til å gå flere turer på ski! Ahhh, det var så fint på lørdag, selv om vi dro fra blå himmel hjemme til lav tåke på Skaret. Men det var stilt, passe kaldt og trolsk skog med glitter på - som glitret ekstra når sola kjempet seg gjennom tåka iblant. Møtte Ann Kristin, Svein og Sevrin, som kom fra Åndalsnes, og så var det bare å gli avsted...... Med nykjørte løyper og nysne til å ploge på, var det perfekt for mine skiferdigheter! Og når oppoverskiene satt som de skulle, hadde jeg ingenting å klage på:-) Siden vi dro avsted så tidlig som vi gjorde, hadde vi løypene nesten for oss selv, og det var deilig. På hjemturen møtte vi hordene, utrolig mang benyttet de fine forholdene til å få seg en skitur. Nedover bratte Urdfjellet så vi også siksaksporene til randonne-kjørerne, ...