INNEUKA ....eller den uka det var så bratt

Når man våkner mandag og konstanterer at man er jo syk, jo - da får ordet blåmandag mening. Og når denne aha-opplevelsen innebærer tidenes verste influensa, er det bare å kapitulere. Så vi har hatt ei uke med synkronhosting, synkronsvetting og synkronstønning - joda, persjonisten ville også ha - etpar dager senere. Nå er jeg et par dager friskere, men på langt nær mitt gamle jeg.
Men det kan være greit å ha styrket immunforsvaret til senere strabaser.
Du klarer ikke å gjøre mer enn høyst nødvendig, og mat er noe du muligens trenger, og søvn er luksus.

.

Bildet er kun for å friske opp stemninga:-)


At jeg plutselig skulle få lyst på bolle med krem var derfor overraskende - da jeg leste Mortens glede over Elins nybakte. Husket ikke på at det var fastelavn engang. Kanskje det tyder på at jeg muligens begynner å bli frisk?
En annen ting som tyder på det er at jeg har sådd 26 sorter stauder og fire sorter tomat + agurk i dag!
Det rare er når du står med jord, potter, frø og etiketter - da blir tilværelsen lett og liketil. Dukke ned i alskens latinske navn og mane fram bilder om flotte stauder, det gir ikke rom for tunge tanker. Den lille tanken aller bakerst......hvor skal jeg plassere...osv - den får ligge der bak så lenge.
Koret hadde sangkurs i helga, og det gikk jeg selvfølgelig glipp av, men i dag var det stor fotografering med proff fotograf. Vi skal gi ut juleplate, og da må presentasjonen utenpå være god!
Så og si alle møtte fram, men halve koret hanglet på grunn av influensaen.
Spurvehauken var på besøk i hagen i dag også, kom stupende ned mot fugleflokken mens jeg sto ved vinduet. Elegant stup, men heller klossete landing i furubuskene.
Ny uke, nye muligheter - la oss håpe at vi er bedre i morgen.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

PRØVER Å VÆRE POSITIV...men juni starter som mai!

Bilde
   Vi er to dager ut i juni, og det er meldt 7-10 grader ei uke framover! Heldigvis ikke særlig vind, den perioden som var i mai med stiv kuling opp i liten storm, satte sitt preg på særlig busker og trær. Halve solbærbuskene er brune og triste. Prøvde meg ute i dag, for i går gikk det an å plante og rydde litt. Men fikk neglebitt etter en liten halvtime + umeldt regn, så det var den økta!  Tatt innfra Altså, jeg må bare beundre hagens beboere, de står virkelig for en støyt! Særlig er rhododendron og primula helt strålende flotte, og alt kommer sakte men sikkert opp, mens enkelte planter står helt stille i bedet, synes jeg.  Av de lave rhodoendronene er det mange å velge mellom. De er gamle, mange av dem, men holder seg lave og blomstrer utrolig flott hver eneste vår. Den øverste, som har små, grågrønne blader og lysblålilla blomster, er veldig fin. Den andre er R. impeditum Amethyst, med en mørk lilla blomst nesten mot det blå. Lang blomstring! Rosene har ikke fått knopper enda, men d
Les mer

SNART OKTOBER....men ennå blomstrer det!

Bilde
  Har ikke vært så aktiv på bloggen i sommer, men jeg kan med hånda på hjertet si at vi har hatt en bra sommer her ute i havgapet. Ikke så mange dager over 20 grader, en dag med 27 grader, ellers en behagelig, lettskya og solrik sommertid...når vi fikk unnagjort mai og juni. Vi har sluppet plagene resten av landet har hatt, med flom og styrtregn i dagevis,  og uker med null nedbør og tørke.  Grønnsakene har vært fine, potetene gode og i drivhuset har det vært bra tomatavling og mye paprika. Men agurkplantene led under kaldværet i juni, likeså fikenmodninga. Og chilifruktene smakte paprika! Merkelig, kjøpte nye frø... Har vært en tur i hagen, og den leverer fortsatt, jeg er særlig glad for hortensiaene mine. Den rosa til h. sto i drivhuset i vinter, og har blomstret siden juli, vet ikke navnet. Den hvite heter Lime Green, skifter farge i løpet av høsten. Den laveste er en Panflora, kjøpt med limfarge, gikk over til hvit, nå er den rødaktig. Har også en lekker som heter Sundae Fraice, få
Les mer

LITT FØR 17. MAI....dårlig vær i vente!

Bilde
Virkelig - det var ei fæl værmelding i dag, to dager før nasjonaldagen! Når dagen i går var rene sommerdagen. Den ble benyttet til å ta rosebedet ved kastanjegjerdet en værssing (omgang), som vi sier i Tromsø. Gikk grundig til verks, Klipping, luking, og rydding, og mange prikker oppetter armene trass i lange hansker. Der og da ble det bestemt inni meg at Namdalsrosa SKAL vekk, den hadde tatt over bedet så brutalt mye! I dag gjøv vi løs på alle røttene, men hovedrota fikk vi ikke opp, selv om bade gubben og gamla dro det de makta. Så nå er den vakre skinnende gula rosa et fint minnne, i fotoform. Men det er mange roser å glede seg til, som ikke er så krypende med røttene. Påskeliljer er ikke så krypende, men de er kryper inn i hjertet, særlig de som ser litt annerledes ut. Det er mange sorter, jeg har noen - viser noen av dem. Navnene har jeg en plass, det får være.   Så en rar blomst i går, en jeg aldri har planta...men likevel sto den der...anemone nemorosa Green Fingers. Mysterium,
Les mer