TIL ST.HANS ER DET LATTER OG DANS.....blomsteralvene har vært rause i år
Det er et fargesprakende syn for øyet å se utover bakker og enger helt ute i de ytterste bergskortene i Bud, og landet omkring. Det virker som om storkenebben er sterkere lilla, at rødkløveren er dobbelt så stor, smørblomsten gulere og hundeslengja høyere og hvitere enn noen gang. Kanskje er det bare innbildning, men det er ikke godt å si - kanskje sommeren tar igjen for den iskalde vinteren? Tiriltunge og jonsokblom, blåklokker og syregras, vakre strå og overdådig blomstrende rogn.....det er en vakker verden vi lever i, i utgangspunktet. I hagen - den konstruerte hagen - er det ikke mindre vokse-og fargekraft. Midtsommeren er et høydepunkt i hagen, men det kommer alltid noe nytt når noe blir klippet ned. For jeg klipper av frøstander, stort sett. Et år var de fleste akeleiene på frøstadiet da jeg klipte dem ned og la dem i kaldkomposten. Det resulterer nå i at akeleier i alle mulige farger og fasonger, dukker opp overalt i hagen. De aller fleste får stå, de er bare uimotståelige, me