TIL ST.HANS ER DET LATTER OG DANS.....blomsteralvene har vært rause i år

Det er et fargesprakende syn for øyet å se utover bakker og enger helt ute i de ytterste bergskortene i Bud, og landet omkring. Det virker som om storkenebben er sterkere lilla, at rødkløveren er dobbelt så stor, smørblomsten gulere og hundeslengja høyere og hvitere enn noen gang. Kanskje er det bare innbildning, men det er ikke godt å si - kanskje sommeren tar igjen for den iskalde vinteren?
Tiriltunge og jonsokblom, blåklokker og syregras, vakre strå og overdådig blomstrende rogn.....det er en vakker verden vi lever i, i utgangspunktet.
I hagen - den konstruerte hagen - er det ikke mindre vokse-og fargekraft. Midtsommeren er et høydepunkt i hagen, men det kommer alltid noe nytt når noe blir klippet ned. For jeg klipper av frøstander, stort sett. Et år var de fleste akeleiene på frøstadiet da jeg klipte dem ned og la dem i kaldkomposten. Det resulterer nå i at akeleier i alle mulige farger og fasonger, dukker opp overalt i hagen. De aller fleste får stå, de er bare uimotståelige, men hvis jeg vil flytte en eller flere, må de flyttes tidlig. Da går det som oftest bra. 

Fine kombinasjoner har det også blitt, der du ikke vet på forhånd hvilken vei og hvilken størrelse planten får. 
I steinbedet er to sorter timian, en lav sølvarve og slått seg sammen. Spørs om ikke jeg må begrense en av dem. En veldig krypende rhododendron lurer i bakgrunnen, den nyter godt av å kose seg der bak. Og erigeron aurantiacus soler seg i glansen av de småttingene der.

En ukjent trollius og vårakeleien har virkelig funnet hverandre.

At det er mye berg i hagen vår, er ikke så rart, når vi ligger på en haug. Bergene er med på å skape ro og harmoni i lag med noen plener og bakker som blir slått av persjonisten med stor nøyaktighet. Ingen får røre de grønne bakkene!

Benjamin Britten fortsetter å produsere de nydeligste roser, disse er nesten som i et speilbilde.

Neste uke kommer Namdalsrosa som ei gul dyne, før den takker for seg etter ca tre ukers "bruk". Da legges den vekk for i år, mens rosene rundt fortsetter å blomstre.

Det finnes et utall med heuchera, men noen blir finere enn andre, som denne - som heter Blackberry Jam - tenk å kalle en plante for bjørnebærsyltetøy :-)

Med vaniljeduftende primula er det ikke så verst å vandre en kveldsrunde i hagen, mens storkenebb, smørblomster og hundeslengje omgir hagen i midsommerkvelden. Håper høysommeren blir til glede for oss alle!