Innlegg

Viser innlegg fra oktober, 2018

DET E NO LITT TIDLIG....vent litt, vinter!

Bilde
Nå syter jeg bare på egne vegne, der vi "dansa" oss oppover gata og videre på turveien i dag. Full sol og bare velstand, egentlig. Det skal ikke mere til enn en liten minusgrad om natta før man får et litt spesielt ganglag på de skyggefulle stedene på veien, og blikket ser ned hele tida - der kan jeg gå, der ser det glatt ut, oops - nedoverbakke dekt av det tynne snelaget som kom i går. Når du kommer velberga hjem, kjennes det i diverse muskler at noen andre muskler har stramma seg. Men man er jo i bra form, så det tåler vi! Vet jo så inderlig vel at rundt om i landet er det både masse sne, glattere veier, kaldere luft....så jeg burde ikke klage. Men det er litt for tidlig her ute i havgapet, der hagen er grønn og fin ennå, med lyngblomster og forvirra rhododendron, roser som ennå er røde og alunrot i vakre farger. Er stort sett ferdig med hage- arbeidet, og drivhuset er drivende fullt av pelargonia i blomst, nedklipt blodbeger (tåler den en vinterlagring til?), aga

STILLE UTE....akkurat nå!

Bilde
...men i morgen og tirsdag er det påan igjen, ifølge Yr. Ikke til å bli yr av, akkurat, men denne søndagen ble plutselig en solskinnsdag - der vi kunne ta oss en kaffepause ute. Vind fra sørøst er god vind, og det ble faktisk ei fin økt i hagen. Vi blir sikkert tilgitt at det er søndag, i disse tider må vi bare hive oss rundt når det er en pause i uværet. Vasket faktisk vinduer i morges, de var så fulle av salt at det var helt disig å se ut, vintergardinene kom også på plass. Vi har også redd opp fire senger, for i morgen kommer Elin og Cathrine med Andre og Veslemøy på høstferie fra Haugesund til Bud. Det gleder vi oss masse til :-) Krysser fingre for et par solskinnsdager... Hagen har klart seg bra i disse forblåste, våte ukene. Trærne ser miserable ut, nesten fri for løv. Ikke så mye lenger inn innover, er skogen nydelig gyllen og vakker, så hage på hauger er noe for seg selv. OG det aller meste har klart seg godt, så det kribler i skrotten når jeg tenker på våren og oppvåkningen