Hageåse

Kjente det da vi gikk hjem fra hyggelig selskap i natt, med stjerneklar himmel og flere stjerneskudd - det blir nok litt frost, ja. Men la meg i visshet om at plantene mine tåler en støyt, og det tynne islaget på dammen forsvant fort, da sola kom litt opp på den skyfrie himmelen. Dagens trim ble en skikkelig god tur opp på Gulberget, over toppene "bok 1 og bok 6" før vi "stupte" ned den bratte Grønndalen. Der fant vi vårens vakreste - kusymra. Vi fortsatte langs Kyststien, der det var folkevandring, og endte opp i hagen til kaffe og nytint kake :-) Satt ikke i ro lenge, for i mitt overfylte drivhus var det noen planter som bare MÅTTE ha større potter. Og jeg hadde bestemt at de skulle UT - i lag med noen flere tøffinger.  Men så klart skulle de ikke ut i det fri! Neida, jeg rydda pallekarmene, og Per skrudde på plastlokket han hadde laget tidligere. Så fylte jeg den ene med fioler, lupiner, lobelia, cosmos, nicotiana (de med større potter) malva og månedsjordb...

Den kom plutselig, den flotte vårdagen - etter ei uke med +6 grader og regnbyger, vind og litt solgløtt. 1. påskedag, den dagen familien vinket farvel for denne gang tidlig på morgenen (enda tidligere - siden vi stilte klokka natta før) - da skinte ho , sola, fra nesten skyfri himmel, og gradene la på til det dobbelte! Krokusen, som har stått som små spyd opp fra bakken i lengere tid, fikk varme og sol nok til å spre ut sine vakre kronblader i pur takk for sola! Man har liksom ikke bare en eller to sorter krokus - 10 - 12 sorter er spredt utover tomta i større og mindre mengder. Noen har plassert seg selv f. eks. i ei bøtte jord, og havna her og der, og så har man mista et par knoller her og der - det blir det mye krokus av i løpet av årene. Men det gjør jo ingen verdens ting :-) Og våririsen spratt også ut, i all sin ynde. Dagen i dag, har også vartet opp med solskinn, og da ble det en tur på Gulberget på oss. Vi kunne skimte det grønne i bjørkeknoppene, og flere har observert ...

Det beste beviset på at det er vår her ytterst på Romsdalskysten, er når tjelden sprer sine triller over havlandskapet. Finere sjøfugl fins ikke - med sin svarte og hvite drakt og røde nebb. Krykkja kom før tjelden, og er en like kjærkommen med sine kvikke ke-ke-ke - lyder. Storspoven har jeg hørt og sett, nå mangler bare grågåsflokkene. Den første krokusen har dukket opp, i lag med en bitteliten lysegul kusymre, masser av sneklokker, og de første klosterklokkene. Julerosa helleborus niger har blomstra lenge, og nå kommer de andre - litt senere utgavene. Det er spirer overalt, og spennende å rusle en runde hver dag for å se om det kommer noe nytt opp av den ganske våte jorda! Sola har skint deilig på oss noen dagen, men ikke nok til å tørke opp jorda. Vårarbeidet er i rute - og frøsåing, prikling og flytting ut i drivhuset er i full gang. I dag spirte agurkene! Det er 7-8 plussgrader ute, og over null om natta, så plantene tåler å stå i drivhuset. De priklede står på undervarme, ...

Lysere og lysere for hver dag, det er bare sne på stien i skogen, og det regner og sludder med noen solglimt innimellom. Fredag var det virkelig fint solskinn, og min kjære og jeg fabla om kaffe på terrassen når vi kom hjem fra trimturen. Ville være en fin avslutning på turen. Men vinden, ser du - den blåste friskt fra sør - ekte sønnavind. Og det vil si rett inn på terrassen, og er du svett på ryggen så setter du deg ikke ut i +3 grader og vind. Så den kaffekoppen venter vi litt med. Hagen holder på å våkne til liv, det popper opp løkvekster overalt. Foreløpig må jeg kose meg med maleriene mine av vårens fineste. Frøene som står på vaskeromsgulvet er det første jeg inspiserer om morgenen. På med brillene, setter meg på huk, løfter på en og en boks og sjekker hva som har spirt i løpet av natta. Tar ut de som har spirt, og gir resten en dusj. Det kan være fem potter som har spirt eller bare en. Den skal i alle fall ned i kjelleren under vekstlyset. Der står tomatene, mal...

Ikke tvil om at vi har vinter ennå, denne siste dagen i januar. Tor har passert og etterlot et par dager med sludd på tvers. På veiene er det nifst glatt, vi bråsnudde i oppkjørselen i dag da vi skulle gå Kyststien. På med piggene! Og vi kan sikkert vente på flere vintre før vi kan kalle det vår. Helt greit, og det beste med slikt grått, langvarig gråvær er at sola står så mye høyere på himmelen enn sist du så ho. Februar er bare denne dagen unna, og nå begynner det å krible i såfoten eller såhanda eller hva det når er som gjør at tankene dreier seg om de små sorte som ligger klar i poser. Altfor mange poser! Har sådd 24 potter med staudefrø, som står ut, og blodbeger - som de treiginger de er, trenger tidlig såing. Såing av lobelia Ser at mange har begynt å så sommerblomster allerede, og alle har sin sårytme. Min begynner som sagt snart, sånn rundt tiende februar. Da sår jeg tomat, fioler, kantlobelia og petunia, og setter dem på vaskeromsgulvet. Mens disse står og lurer på ...

Men sannelig var det ikke speilglatt på gangveien og på parkeringsplassen da jeg gikk tur i dag! Her må man se hvor man setter føttene! Heldigvis var det ikke glatt på stien, så det ble en frisk, rask tur i rolig vær. Ikke mulig å tenke seg at det er midten av desember, tenkte jeg mens jeg vandret mellom furu, gran og bjørkelegg! Men heldigvis fikk jeg deilig julefølelse under den fine adventskonserten i kirka i ettermiddag. Korps og fire kor framførte den ene vakre julesangen etter den andre for ei stappfull kirke. Veldig god julefølelse! Tenkte egentlig at jeg hadde blogget fra meg dette året, men jeg må bare ønske alle de som titter innom og leser det jeg skriver, og levner gode kommentarer ei god og fredelig jul med hageblader og hageplaner ved godstolen!  Egentlig har vi hatt vinter - i november, i tre dager. 4.dagen var alt borte. Fint mens det varer! Vi reiser til barn og barnebarn og feirer både jul og nyttår, og det gleder vi oss veldig til :-) Derfor blir ...

Nei, ikke med 12-15 grader ute, og lunsj på terrassen! I alle fall før helga, som ble nokså forblåst. Men like mild som den fineste vårdag. Vår, ja - hagen bærer preg av å være oppbrukt for denne gangen. Ikke så rart, med jula som nærmer seg med - ja - stormskritt!  Innimellom er det likevel noen små juveler som ikke har takket for seg, selv på haugen med vind fra alle kanter. Vakre, tøffe kinasøten, gentiana sino-ornata - lyser opp med sin intense blåfarge flere plasser i hagen. Er det noe rart at man elsker blått, egentlig?Her i lag med ei lita rogn (sorbus reducta) som holder seg nesten krypende lav - og dermed får fin høstfarge. Denne tida er jo tida for å sette sine kjære på vent i kjeller, drivhus og kalde rom, strippe dem og klippe dem, og streve litt med å klare å klippe vekk alle de fine blomstene. Kompostbingen ble jo veldig fin for ei stund, etter pelargonia-massakren for et par uker siden. I drivhuset står noen lekre fuchsiaer med masse blomster, de skal ...