Hageåse

Akkurat nå skinner sola, og bølgene på fjorden er er bare litt kvit på toppene. Det er etterdønninger av den første store, altfor tidlige høststormen, som dundret og slo og flerret og frøste over oss i helga. Alle var advart, og løse ting og tang ble behørlig festa og gjømt vekk. Trodde ikke vinden ville ta noe særlig på baksida av huset - av erfaring, så jeg tok bare ned de øverste pelargoniaene fra trappene. Men dette var en luringvind, som sneik (raste) rundt hjørnene, og sveipa med seg noen av de stakkars pellisene som sto på trappa. Alle fikk juling så det rakk! Derfor gikk hele lørdags ettermiddag med til å ta for seg alle, frisere og stelle hver eneste en, og plassere dem trygt nede i kjelleren. De minste får stå i blårommet der det er litt kjølig, og de steller jeg mer som en stueplante. Pleier å ta dem inn rundt midten av oktober - men nå bare måtte jeg. Det blir alltid noen avleggere av denne prosessen, og vanligvis blir det en bukett av de fineste blomstene. Men den...

Liker så godt den spesielle, syrlige lukta som følger meg rundt i hagen på mine morgenvandringer. Den minner meg på at vi går inn i ei ny årstid, der jorda tar tilbake det den har ødslet over oss i mange måneder. Jeg synes det er helt ok at plantene visner ned, skifter til vakre, gyldne farger før de faller sammen og ender opp som jord, eller dekker over de nye skuddene som skal komme opp igjen om noen måneder. Med den fantastiske sommeren vi har hatt i år, må man kunne håpe på en skikkelig vinter, med passe mye sne - og gjerne en storm eller to. Passe kraftige, altså :-) Det er ei spesiell lukt av sneen også, den lukter kaldt og friskt!   Nå har jeg renset frøene mine, og pakket dem i poser med behørig navning. Men til våren blir det nok ei salig blanding i løvemunnposen! Orket ikke å ha en pose for hver farge - for ikke å snakke om et kjørel for hver sort. Måtte ta i bruk det jeg fant av småskåler. Men de med mørke blader fikk ei skål for seg selv! I hagen ser det ikke u...

I morgen skriver vi 1. september...og det høst - på papiret. Men når vi går på fjellet i shorts og den minste trøya, og den eldste pensjonisten avslutter med et bad nedi Kippersundet - (og den yngste pensjonisten angrer på at hun ikke ble med) - da er det litt vanskelig å ta innover seg at det går mot kaldere tider. Ser at bjørka begynner å bli gul, tyttebæra er plukka, og det bugner av sopp for de som har den trangen! Verandautsikten vår viser et fargerikt skue ennå, Ritausma - rosa har begynt å blomstre igjen, og Hansaland holder koken, sikkert til oktober!  Er så fornøyd med at crocosmia Lucifer og motbretia Princess har overvintra og står og stråler med lekker rød farge midt i bedet. Rhod. camchaticum har også sin andre blomstring, nydelige sterkt rosa, store blomster. Et funn for fjellhagen! I det gule bedet er det livlig, de forskjellige rudbeckiaene lyser opp, blomstrer veldig lenge, og er utrolig fine i buketter. Prairie Sun er nok blitt en favoritt...

Føler det slik, ja - når det er 17 grader og overskya vær - på 700 meters høyde! Det vil si - det var strengt tatt litt kaldere på toppen av Skalten, såpass at vi frøys på fingran på vei ned! Men det var 17 grader i Bud, og det er bare deilig! Skalten - med sine uendelige sikksakk-veier oppover fjellsida....ikke så spennende, men utrolig fint på toppen! Så vi var veldig fornøyd da vi kom ned! Fornøyd med hagen for tida er jeg også! Fargene er dypere og sterkere enn om sommeren. Mye er avblomstra, men jeg passe hele tida på å klippe vekk frøstander, og luker vekk det som er brunt og vissent. Da kommer alle de fine høstblomstene til sin rett. Rudbeckiaene mine er strålende flotte i år, med ulike farger i gult og gyllent og forskjellige fasonger. Finest er nok den nyeste jeg har sådd, Prarie Sun. Har ellers Maroccan Sun, Cappucino, Goldilocks, Rustic Dwarf og Toto.  Klematisene mine har vært fine i år.Jeg tror Niobe har strøket med hver vår, men den sniker seg allti...

Deilige, søte fiken, ja - og noen gule og røde tomater, en agurk - to, tre små neper og en neve solbær. Sånn cirka - etter en morgensveip i hagen og drivhuset. Aldri en dag uten denne morgenturen, da må det regne fælt! Det er bare rødbetene som ikke vil vokse - fine blader, god avstand, gjødsel og vann.....kanskje litt lite vann? Vet ikke, men neste år blir siste forsøk - har jo fått dem til før, jo! Den før nevnte fikenen vokser på et lite "tre" i drivhuset. Det når helt oppunder taket (ganske høyt under taket) og fiknene henger over hodet mitt. Treet får ikke vann, ikke gjødsel, har stått der i frost og solsteik - og enda får vi de søteste, myke fruktene å kose oss med! Fantastisk vekst! Å komme hjem etter ferie er bestandig spennende. Min kjære vannehjelp sleit seg nesten ut denne gangen. Hvem hadde vel regna med ei uke tropesommer i Bud - i juli? Men alt var tatt vel hånd om, ingen planter hang med hodet. Det som trengtes, var ei uke med nedklipping av visne ...

Kan godt ha brølet i bakgrunnen, bare jeg slipper å se! Da ser jeg heller ut - eller rettere: går ut - dette må være sommerens fineste dag - hittil :-) Etter en god frokost i sola, runde på Kyststien med innlagt softis, og kaffe hos venner - har vi bare kost oss i hagen. Har faktisk solt meg på solseng i dag, det er ikke ofte! Faktisk litt godt.... Rosene fortsetter å blomstre, og Stanwell Perpetual og Will Aldermann ved veien, er en duftende hilsen til den som måtte gå forbi dem. Hansalandrosa er helt overdådig, og aller finest på yttersida av hagen. Aleksandra Rose og Splendens er i full sving,  og nydelige marsipanrosa Queen og Sweden er bare sukkersøt! På andre sida av hagen er Singel Sherry et søtt innslag - enkle blomster, intens farge, men sølvgrå på baksida. Duften er også søt og god. Skjærsminen philadelphius coronaria og staudeklematisen clematis recta Purpurea har slått seg sammen på en fin måte, blomstringen er det ingenting å si...