DETT VAR DETT.......men det kommer en vår!
Akkurat nå skinner sola, og bølgene på fjorden er er bare litt kvit på toppene. Det er etterdønninger av den første store, altfor tidlige høststormen, som dundret og slo og flerret og frøste over oss i helga. Alle var advart, og løse ting og tang ble behørlig festa og gjømt vekk. Trodde ikke vinden ville ta noe særlig på baksida av huset - av erfaring, så jeg tok bare ned de øverste pelargoniaene fra trappene. Men dette var en luringvind, som sneik (raste) rundt hjørnene, og sveipa med seg noen av de stakkars pellisene som sto på trappa.
Alle fikk juling så det rakk! Derfor gikk hele lørdags ettermiddag med til å ta for seg alle, frisere og stelle hver eneste en, og plassere dem trygt nede i kjelleren. De minste får stå i blårommet der det er litt kjølig, og de steller jeg mer som en stueplante.
Pleier å ta dem inn rundt midten av oktober - men nå bare måtte jeg. Det blir alltid noen avleggere av denne prosessen, og vanligvis blir det en bukett av de fineste blomstene. Men denne gangen var det bare en stor rosa som hadde fine blomster igjen!
Ute....et sorgens kapittel...alle trærne på haugen, rogn, hyll og bjørk særlig, er nesten bladløse og sørgelig svarte. Halvmodne hylleblomstklaser strødd overalt, og kvitrogna har bare noen triste bærklaser igjen. All vegetasjon har grønne blader på nordsida og brunt mot sørvest - over hele kysten! Så vi kan jo få delvis høstfarger, da - må jo håpe på det. De aller fleste sommerblomstene er kaputt, ligger vindstrøkent langs bedene. Vakre Blue Angel-klematisen er bare en brun vase.
Jeg plukka inn en bukett med sommerblomster på fredag før stormen, og den påminner meg om at det blir en vår igjen om noen måneder, og frø er høstet, og snart skal jeg bestille bittelite grann frø til! Hm...
Vi har da noen plasser der det er mer le enn andre plasser, og det er de lave vekstene som har klart seg best, samt høstbergknappene. De står ufortrødent og lyser i bedene. Særlig kinasøtene vil glede oss lenge ennå! Og jeg vet jo at under alt det brune og visne, ligger alle de fantastiske blomstene.................
Hansarosene, skjærsminen, joda, litt høstfarger blir det...og nå håper vi på en lang periode med sol og glede, når vi tar av sted på Vestlandsferie til barn og barnebarn der nede.
Svana er på plass, og svømmer fredelig rundt i ei lun krå, langt fra storbåran. Ha en rolig, fin høst, hagevenner!
Alle fikk juling så det rakk! Derfor gikk hele lørdags ettermiddag med til å ta for seg alle, frisere og stelle hver eneste en, og plassere dem trygt nede i kjelleren. De minste får stå i blårommet der det er litt kjølig, og de steller jeg mer som en stueplante.
Pleier å ta dem inn rundt midten av oktober - men nå bare måtte jeg. Det blir alltid noen avleggere av denne prosessen, og vanligvis blir det en bukett av de fineste blomstene. Men denne gangen var det bare en stor rosa som hadde fine blomster igjen!
Ute....et sorgens kapittel...alle trærne på haugen, rogn, hyll og bjørk særlig, er nesten bladløse og sørgelig svarte. Halvmodne hylleblomstklaser strødd overalt, og kvitrogna har bare noen triste bærklaser igjen. All vegetasjon har grønne blader på nordsida og brunt mot sørvest - over hele kysten! Så vi kan jo få delvis høstfarger, da - må jo håpe på det. De aller fleste sommerblomstene er kaputt, ligger vindstrøkent langs bedene. Vakre Blue Angel-klematisen er bare en brun vase.
Jeg plukka inn en bukett med sommerblomster på fredag før stormen, og den påminner meg om at det blir en vår igjen om noen måneder, og frø er høstet, og snart skal jeg bestille bittelite grann frø til! Hm...
Vi har da noen plasser der det er mer le enn andre plasser, og det er de lave vekstene som har klart seg best, samt høstbergknappene. De står ufortrødent og lyser i bedene. Særlig kinasøtene vil glede oss lenge ennå! Og jeg vet jo at under alt det brune og visne, ligger alle de fantastiske blomstene.................
Hansarosene, skjærsminen, joda, litt høstfarger blir det...og nå håper vi på en lang periode med sol og glede, når vi tar av sted på Vestlandsferie til barn og barnebarn der nede.
Svana er på plass, og svømmer fredelig rundt i ei lun krå, langt fra storbåran. Ha en rolig, fin høst, hagevenner!
Å jada, her var det fine farger og blomster midt oppe i høsten og stormen:) Litt av et vær dere har hatt. Så langt har vi sluppet unna her på Østlandet. Høsten kommer tidsnok. Det gjør sånn sett ikke så mye. Vi har jo hatt en evig lang og varm sommer. Ha en god uke.
SvarSlettEnig med Jannibele, det var noen fine blomster midt i blesten! Så moro at du så smått er begynt å tenke på ny frøsesong. Gøy du har en bukett som gløder høstlig.
SvarSlett