søndag 17. juni 2018

DET ER FINT NÅ...på tross av stormkastene

Det er ingen spøk å få stormmelding, når hagen formelig stråler av farger, og plantene står strake og flotte, trass i tørke i ukevis! Alt av krukker, ampler og løse gjenstander ble stuet vekk på trygg plass. Så var det bare å stålsette seg...
Og det ble ganske tøft noen steder, særlig der det er et vindstrete opp langs huset. Kan ikke stoppe det heller, så det var bare å vente å se hvor mye som ble "knust". De plantene som ble verst truffet, lå jo langflat, men retta seg opp igjen med litt hjelp. Mange ble brune i toppene, noen greiner knekt, men det kunne vært verre. Men verre er det at det er meldt mye vind de nærmeste dagene - med regn. Ikke helt normalt i juni...

Men nå blir det blomster og ikke vær - hagen leverer, den! For første gang på flere år blomstrer basunblomsten, incarnvilla mairei, med flere blomster. Veldig fin, store blomster.
En annen skjønnhet står så blygt i skyggebedet...men snur du den, er den ikke blyg - nomocharis farrerii.

Akeleiene er så fine, men noen må vike plassen av og til, det gjelder den vanlige akeleie vulgaris. Men hvis den har en fin farge, får den blomstre ferdig. Særlig bladverket tar veldig stor plass. (de på bildene får stå)

Vanskelig med navn på disse akeleiene, men den blå skjønnheten heter a. careuleum var jucunda, vårakeleie.




Meconopsis (valmuesøster)
kan også være vanskelig å navngi, de er uansett noen skjønnheter i hagen - blomstrer lenge og med masse blomster. Den blå fargen lyser i bedet, men de hvite er elegante og lekre, den lilla er spesiell. Blå m. grandis, hvit "Marit" og lilla m. Hensol Violet.
En annen himmelblå blomst som jeg liker veldig godt, og som kanskje har den deiligste duften av alle, er polemonium himalayense, en flokk. Den er vakker i buketter og blomstrer lenge. Har den også i hvitt.

Og for å fortsette i det blå, så er en annen yndlingsblomst, den lave blå riddersporen delphinium oreophileum. Fint å tenke på at den har jeg sådd fra et lite frø.
Det har jeg også gjort med den helt lave trolliusen som jeg ikke vet navnet på. Den blir ikke større enn 20 cm :-)





Stiklinger er en fin ting å gjøre, selv
om det kan ta sin tid. Denne syrinstiklingen "sto stille" i fem år, helt til i år, da slo den til, vokste masse og satte et utall vakre blomsterklaser. Gøy!

Til slutt mere frøformering, samler alltid fiolfrø - og de er utrolig lette å få til. Og en fryd for øyet!
Lurer på om hagen blir en fryd for øyet etter neste storm, det gjenstår å se. Bøy dere med vinden elskede planter, og la det stå til! Bildene tatt før stormen som var.

1 kommentar:

  1. Godt du var føre var med stormen og fikk stuet vekk. Hagen din ser virkelig ut til å ha "stått an av". Så mye flott som blomstrer!
    Bare å nyte.
    Jannicke

    SvarSlett