søndag 23. juni 2013

TIL ST.HANS ER DET LATTER OG DANS.....blomsteralvene har vært rause i år

Det er et fargesprakende syn for øyet å se utover bakker og enger helt ute i de ytterste bergskortene i Bud, og landet omkring. Det virker som om storkenebben er sterkere lilla, at rødkløveren er dobbelt så stor, smørblomsten gulere og hundeslengja høyere og hvitere enn noen gang. Kanskje er det bare innbildning, men det er ikke godt å si - kanskje sommeren tar igjen for den iskalde vinteren?
Tiriltunge og jonsokblom, blåklokker og syregras, vakre strå og overdådig blomstrende rogn.....det er en vakker verden vi lever i, i utgangspunktet.
I hagen - den konstruerte hagen - er det ikke mindre vokse-og fargekraft. Midtsommeren er et høydepunkt i hagen, men det kommer alltid noe nytt når noe blir klippet ned. For jeg klipper av frøstander, stort sett. Et år var de fleste akeleiene på frøstadiet da jeg klipte dem ned og la dem i kaldkomposten. Det resulterer nå i at akeleier i alle mulige farger og fasonger, dukker opp overalt i hagen. De aller fleste får stå, de er bare uimotståelige, men hvis jeg vil flytte en eller flere, må de flyttes tidlig. Da går det som oftest bra. 

Fine kombinasjoner har det også blitt, der du ikke vet på forhånd hvilken vei og hvilken størrelse planten får. 
I steinbedet er to sorter timian, en lav sølvarve og slått seg sammen. Spørs om ikke jeg må begrense en av dem. En veldig krypende rhododendron lurer i bakgrunnen, den nyter godt av å kose seg der bak. Og erigeron aurantiacus soler seg i glansen av de småttingene der.

En ukjent trollius og vårakeleien har virkelig funnet hverandre.






At det er mye berg i hagen vår, er ikke så rart, når vi ligger på en haug. Bergene er med på å skape ro og harmoni i lag med noen plener og bakker som blir slått av persjonisten med stor nøyaktighet. Ingen får røre de grønne bakkene!















Benjamin Britten fortsetter å produsere de nydeligste roser, disse er nesten som i et speilbilde.
Neste uke kommer Namdalsrosa som ei gul dyne, før den takker for seg etter ca tre ukers "bruk". Da legges den vekk for i år, mens rosene rundt fortsetter å blomstre.
Det finnes et utall med heuchera, men noen blir finere enn andre, som denne - som heter Blackberry Jam - tenk å kalle en plante for bjørnebærsyltetøy :-)
Med vaniljeduftende primula er det ikke så verst å vandre en kveldsrunde i hagen, mens storkenebb, smørblomster og hundeslengje omgir hagen i midsommerkvelden. Håper høysommeren blir til glede for oss alle!

mandag 17. juni 2013

NESTEN DET VERSTE JEG VET I HAGEN....og nå har jeg gjort noe med det!

Det er så godt å ha det gjort! Det er en sånn utsettelsessyssel - men årsaken til utsettelsen er at jeg vil vente bare litt til før jeg griper fatt - i saksa! Ja, ikke bare saksa, men sekatøren (som det så fint heter på svensk) og greinsaksa, og saga! Det er altså visne, tørre greiner jeg snakker om. De som strutter fram på kaprifol, roser, spirea, og alle andre buskvekster som har fått juling i vinter.
Og i dag har jeg gjort noe med det! Har studert hver eneste busk, og klipt ned med hard hand - kjennes godt i fingergrepet! Det er et pirkearbeid når hver lille, struttende brune kvist skal vekk. Og vekk skal dem!
Må innrømme at jeg ikke husket på Lirosene ved KåreMagne-bedet - men de skal få en omgang de og...og det blir så fint!

Hagen er på sitt vakreste nå, for de som vil stikke innom, med store felt av meconopsis, akeleier i alle mulige former og farger, og masse spennende som hele tida dukker overalt.

Juvelen i steinbedet er campanula saxifraga - overdådig blomstrende i ei lita bergskorte. Ved siden av en lekker saxifraga (tror jeg) som blomstrer rikt hvert år i grusen.






Dianthus gratianopolitanus "Grandiflorus" puh - kjært barn osv. er et syn nå, og napper jeg de visne blomstene, kommer den ofte igjen med et nytt flor.


En annen favoritt i steinbedet, er erigeron aurantiacus, knall orangerød og flott, lang blomstring!




Min kjære handymann liker best slike lave planter, men må innrømme at riddersporen delphinium incouspicum er et syn der den står! Den er lav til å være ridderspore, og fargen er utrolig vakker!
Likeså er han fornøyd med akeleiefrøstjernene, der de står og lyser i hvitt, lys lilla og mørk lilla. Hadde flaks da jeg sådde frøene - at det ble tre farger :-)
Hans prosjekt er å legge platting ved frokostplassen - da koser han seg! Og han får det til så fint!

Rosa Louis Bugnet blomstrer så nydelig nå, det er ei rose å anbefale! Lekre røde knopper og skinnende hvite blomster med deilig duft! Og veldig hardfør!


Til slutt en liten minibukett til alle som leser bloggen min, kommer med koselige kommentarer og deler min interesse for det som vokser og gror. Og i dag tok jeg første agurken - og en fiken!



søndag 9. juni 2013

HES SOM EI KRÅKE, skulle bare......

Skulle bare så de siste grønnsakene, før jeg ga meg for kvelden. Men den lumske nordavinden smøg seg inn i mellomrommet mellom buksa og trøya, og blafret rundt den vide halsåpninga. Bare litt til, sa ho! Resultatet ble sår hals og stemmetap - i år også :-/
Men godt innpakka, fikk jeg rydda et par bed på fredag, nå har jeg "bare" Kåre Magne-bedene igjen. Da er runden gjort, og mens jeg venter på at ugresset skal komme igjen, er det tid for å gjødsle rosene på nytt. Nå med hønsegjødsel-te. Det ordet så helt snodig ut, så det ble et lite mellomrom der!
Vi gikk en tur på kyststien i regnværet, og det gjorde godt, er så herlig å vandre på tørre, myke stier. Ble ikke løping i dag, men ble svett likevel!
Avdanka løvetann og nusselig skogstjerne fyller skogbunnen. Grantrærne - fra de 10 cm høye til de svære, har kledt seg med lekre, lysegrønne, myke spirer, og det er eneste gangen jeg syns de er fine! Grønnfargen er lik bregneskogen som ruller seg opp langs stien, og overalt står det planter "på vent". Dessverre blir lyngblomstringa dårlig i år, tror jeg - når jeg ser de brune tustene bortetter. Men de tar seg sikker opp igjen.
I hagen trosser plantene tungt regn og laber temperatur, og skjønnheter dukker opp stadig vekk.

De hvite valmuene har samme farge som vakre, kremgule rhododendron Flava. 

Mec. grandis begynner å bli riktig staselig - i år også. Dette er de ekte, gamle grandisen som jeg fikk tak i hos avdøde blomstermannen Jevningen i Tromsø. Han satte hetter på dem han ville ta frø av, slik at de ikke skulle bli påvirket av naboene - de andre meconopsisene, altså.

Jeg venter også på mec. Hensol Violet, første gang den blomstret, fikk jeg nesten sjokk, hadde ikke sett den i blomst før!



Akeleiene dukker som vanlig opp overalt, og det får de lov til. Etter blomstring klipper jeg stilkene (hvis jeg ikke vil ha frø), og da er bladverket pent og ryddig resten av sesongen. Favoritten blant akeleiene nå, er den brokbladete Silver Edge, alt opp av frø for noen år siden. Den har sporeløse, lys blå blomster, og er veldig dekorativ.



Fant også en  artig, stripete akeleie, en typisk "kom som du er"







Har to akeleie glandulosa, den ene helt blå, og den andre med tilleggsnavn var. jucunda (vårakeleie) De er bare helt herlige! Store, himmelblå blomster som gjerne peker nesen oppover.





Trolliusene fortsetter å komme, den ene sorten etter den andre. Syns de er skjønne og livgivende med de gule fargene i mange nyanser. Alabaster har ikke kommet i blomst ennå, men denne sitrongule og den mørk oransje undrestreker hva jeg mener.



De retter seg opp etter regnvær, og bringer sola inn i hagen, uansett!
La oss håpe at uka som kommer får både oss og plantene til å løfte ansiktene våre mot sola. Og hvis noen skulle ha en lite ekstra bit av hosta June, ville jeg bli veldig glad om jeg fikk kjøpe. Den jeg kjøpte, bare råtnet helt plutselig. 
Ha ei fin hageuke!

mandag 3. juni 2013

POTETENE STIKKER HODET OPP AV JORDA,og det gjør masse annet også!

Jeg så dem i dag, de likte nok det langvarige regnværet i helga! Nå trenger vi ikke mere regn på ei stund, det ble skikkelig rotbløyte. Ikke så kjekt for de 300 sangerne som var samlet i Bud i helga, men fredagen, da de fleste var med på "bli-kjentfesten" - var nydelig. Og det begynte ikke å regne før sangertoget var ferdig! Har hatt det så travelt med forberelsene til sangerstevnet, at jeg knapt har vært inn på FB og blogg, men nå tar jeg ei rolig kveldstund med litt hageprat:-)
Har ikke sådd grønnsaker ennå, men Per kjøpte masse jord i helga, og vi har fylt de to doble pallekarmene med kvist og kvas og masse kompostjord. På toppen blir det kjøpejord! Fint skal dem ha det!
I drivhuset vokser tomatene og agurkene flere cm i døgnet, og kiwiblomstene holder på å å bli frukt! Dufter godt gjør de også! 
















De lave rhododendronene mine er utrolig blomsterrike og vakre, tåler all slags vær og vokser sakte og fint der de står. Har navnene på dem, men akkurat nå forblir de navnløse. Husker ikke hvor jeg har lagt bildene med navn!



Kjøpte frø av en polemonium for noen få år siden,og fikk til en plante. Trodde den var blitt borte i fjor, sto bare en liten tust igjen. Men i å er den finere enn noensinne - den heter polemonium delicatum. Lever opp til navnet!












I Harstad hos Magnar fikk jeg en plante som han kalte monster-hvitveis. Ille navn på en så fin blomst, liker slike utskudd, jeg!

Andre hvite blomster som som lyser opp i bedet både dag og kveld, er hvite ruteliljer og mine favoritt-narsisser Thalia. Og for første gang blomstrer min lille trillium pusilium! Stas!












I nesten hele mai har jeg hatt gleden av en stor blomst på rosa Benjamin Britten. Selvsagt fordi den har kost seg i drivhuset i vinter! Den lukter alldeles nydelig, og står med mange knopper som er i ferd med å sprette ut. Mere stas!










Egentlig kunnet jeg skrive blogg om planter annenhver dag, så mye skjer det nå rundt om i bedene.
Har såvidt begynt å luke på nytt, og rosene skal få gjødsel igjen - en gang hver 14 dag, til ei uke ut i juli. Rører ut hønsegjødsel eller helgjødsel, og lager "tevann" til dem. Det pleier å bli bra.
Ha ei finfin hageuke i splitternye junidager :-)