søndag 31. juli 2011

11,8

11,8 grader er den temperaturen jeg oftest har registrert på måleren om morgenen. Og den har steget til 13 - 14 grader i løpet av dagen - hver dag (nesten) Rett skal være rett, vi hadde en dag med 21 grader 8. mai, og 16. og 19. juni, men det er nok alle dagene med 20 grader i Bud i år.......Tåka har vært en daglig gjest i ukevis, men heldigvis hadde vi mange dager med bra vær da familien ferierte her. Det ble to turer på badestranda tilogmed! Og 19 grader!!
11,8 grader sto det i dag også, og vi bestemte oss for å dra litt lenger inn i distriktet for å se om det var lettere vær der. Turen gikk til Silsetvatnet i Batnfjorden.....men tåka lå over fjelltoppene, der og. Men turen ble fin den, og på hjemturen bestemte vi oss for å besøke Håjen, vi så det sto biler der. Og både Liv og Arne Werner og Leif var der - ble glade for besøk!
Håjen er ei lita perle, svigermor Johannes hjemplass, høyt og fritt plassert i lia på Astad, men nydelig utsikt over fjorden. Huset er fantastisk flott restaurert ut- og innvendig, og bak huset er det tilogmed en liten golfbane. Dette skal brennes. Dette huset, et våningshus, velholdt, rikelig i bruk av store og små, skal måtte vike plassen for en veitrase som er totalt malplassert. Det er til å gråte over - hvordan "man" kan ta seg til rette! 15. oktober blir det siste søskenbarntreffet der - i mai er Håjen historie. Ikke til å tro!

11,8 grader - det er ikke nok til at jordbæra mi blir moden, har ikke plukka inn en kurv ennå! Men trollene i veskene vokser, likeså sqashen - og tomatene blir rødere og rødere, og deilig søte. Spiste de første mai(!) nepene i går, veldig søte og gode, de og. Men hos rødbetene spiser jeg kun de bladene jeg tynner ut - faktisk er de gode!
Jeg har klipt ned min hvite "Finlands vita ros" - alle knoppene klistret seg sammen og ble brune i det våte været, så nå får den ikke lenger stå der den står, men skal heller får breie seg i utmarka. Den setter utallige sideskudd og egner seg egentlig ikke i et bed. Men den er et syn når den får til å blomstre.

En annen rose som jeg er veldig glad i, er Charles de Mills. Fikk den første avleggeren i Molde da hagen vår var i sin spede begynnelse. Dette var ei ekte Molderose, sa giveren, og jeg strevde litt for å finne ut hva den het. Ingen kjenner det korrekte navnet på denne rosa, men den er en gallica-rose fra 1700-tallet. Og den er en av de mest dyrkede av alle historiske roser. Den har en vakker blomst, gjerne med sjatteringer i blårødt og plomme. Får rotskudd, men danner et flott buskas som dufter over hele hagen.
Hagerommet er fullt av liv for tida - fugleungene flyr høyt og lavt og samler næring til den store flyturen. Bakken er full av stær som nipper og napper til seg alt de ser. Trost, sjur, kråker, svaler, hagesangere meiser og måser i skjønn forening! Vil gjerne tro at sommeren ikke er over, selv om vi skriver 1. august i morgen. August KAN være veeeldig fin - iallefall pleide vi å reise til Harøya på denne tida, og da sa de at nå kom vi med finværet. Det stemte, det:-)
En liten milepæl i sommer - det var ingen bleier i søpla vår! Hurra for Andre`!

søndag 24. juli 2011

DAGENE ETTERPÅ.....

Hjem fra Molde fredag ettermiddag, etter å ha levert en glad gutt på Sølsnes, etter ei uke på ferie i Bud med alle søskenbarna - får vi en skremmende melding om bombeattentat i Oslo, og den lammende, skremmende virkeligheten har nå fulgt oss i helga i all si grusomhet. Og vi vet at vi må utsette de gode, uskyldige barnesinnene for en forklaring på det som har skjedd. Selv om man forskåner dem for bilder og Tv, så vil de fange opp det fæle - og må få en forklaring. Det er så leit å tenke på, de skal ikke være nødt til å høre om slike grusomheter - ennå. Håper bare at den mannen ikke får snakke for åpne dører under rettsmøtet, og at alt som har med hans aktiviteter, blir tiet i hjel, og at han får forvaringsdom på 100 x 21 år!! Det er mitt ønske!
Det er tåke ute, hagen ligger med et slør over seg - men det har vært fint vær innimellom, slik at vi har kunnet nyte både fjelltur, soling og middag på terrassen. De hvite blomstene og rosene lyser opp på en spesiell måte i skumringsvær, akkurat som de skinner ekstra sterkt når lyset svinner. Rart og vakkert. Skrev sist at jeg har 50 roser, men det er faktisk 62 - og jeg kan navnet på alle untatt den lille potterosa, som har vokst seg stor og fin i sommer. Det vil si - jeg har to roser som jeg kaller Peder-rosa og Bjørg-rosa, vet ikke havnet på dem ennå - men det dukker nok opp i ei bok om roser, eller i et blad om roser. Rosen Stanwell Perpetuall står ved garasjen og gleder oss med nydelig duft når vi går forbi, der den lener seg over en brokebladet klokkebusk, med blomster like lys rosa som rosen! Vakkert!
Det er like lite fres i jordbærene fortsatt, plukker en neve nå og da. Men det er mange emner, mangler bare varmen som skal gjøre dem søte og røde. I drivhuset er de første tomatene snart klare - de gule, kjempesøte Sungold-tomatene er som konfekt!
Det er mye som må klippes ned nå, før de sprer frøene sine uhemmet over alt. Valmuene skal få stå, de må gjerne dukke opp der de vil. På kjøkkenbenken står det etterhvert eggeglass med innsamla frø fra akeleier, primulaer og sommerblomster som jeg har lyst å så neste år. Ellers er det en glede å gå rundt og plukke en bukett nå og da - det er hageglede:-)

tirsdag 19. juli 2011

Den minste avleggeren jazzer

Fullt hus og mye kos i huset i Kippersundveien for tida! 12 personer fra 3 1/2 år til 67 i morgen spiser masse, leker masse, løper masse - og da er uhellet der! Even var så uheldig at han ramla av sykkelen og brakk antagelig håndleddet. Tur til Molde sykehus, der de venter på å få vite om det er brudd. Kjempetrasig for Even, men et brudd gror som regel fort.
Det har vært en flott ferie hittil, og det toppet seg i går, da vi tilbrakte  den strålende solskinnsdagen på Farstadsanden. Ungene badet hele tida - det var iskaldt i vannet - men det gjorde ingenting. 
Nå ligger to små jenter på 6 og 8, samt en liten gutt på 7 i teltet og tror de skal få sove.....skravla går ennå, hører jeg, så vi får se:-)
Den minste avleggeren vår Andre, pyntet seg med ekte jazzbriller da vi var i byen i dag. Middag spiste vi på Milano - og vi koste oss ganske så bra!
I morgen blir Per Magne og svigerdatter Kjersti tilsammen 110 år, og hvis været blir bra, blir det grilling og jordbærbløtkake - en lang, god sommertradisjon
I hagen har den 41. rosa sprunget ut, Sekel - trodde den gikk ut etter vinteren, men er en tøffing. Ennå er det 10 roser som ikke blomstrer ennå, så det er mye å glede seg over i hagen framover. De første tomatene rødmer og agurkene vokser og trives. Jordbæra har også oppdaget at det er jordbærtid - så den har fått fin størrelse og farge.

mandag 11. juli 2011

BEGIVENHETSRIK HELG

Innerst ved Strynvatnet ligger det et lite sted som heter Hjelle. På det lille stedet ligger et gammelt, ærverdig hotell fra 1896, i familien Hjelles eie til i dag. Dit dro Bjørg, Bodil, Per Olav, Per Magne og jeg for å delta i bryllupet til Laila og Ståle. Det ble et annerledes bryllup på alle måter - og en minneverdig og fantastisk flott opplevelse for oss alle.Tross alle dystre spådommer når det gjaldt været, så ble det ei værmessig strålende helg.
Vielsen ble holdt lørdag morgen kl. 10.00 på ei kirketomt på en gard på Nesje, nabobygda. Kirka som sto der på 1600-tallet ble tatt av fonna fra det bratte fjellet bak. Stedet er vigsla til kirkelige handlinger, og her ble Laila og Ståle rette ektefolk. Det kom noen regndråper, og under velsigninga strålte sola over oss alle, mange fine bunader ble ekstra blanke da! På bildet ser vi rett inn mot Hjelle.
Etter vielsen bar det til hotellet for å skifte til fjellutstyr, for da skulle vi til fjells, til Erdalsetra, hvor vi skulle få rømmegrøt og spekemat. Noen av oss valgte å gå den timeslange turen hele veien fra parkeringsplassen, noen tok bil og minibuss til en høyere plass, slik at det ikke ble så langt å gå for gamle føtter, og for små føtter. Vi var ca 50 personer + 20 unger.
Den flotte setra med mange hus, ble ei fin ramme om maten, gode taler, sang og leik, kaffe og kaker. Omgivelsene var fantastiske, med Strynskåpa som majestetisk bakteppe. Brudeparet skulle videre til ei anna seter om kvelden, så vi andre vandret vel fornøyde tilbake.
Søndag kl. to var det kakefest og gaveoverrekkelser i det vakre gamle huset som Laila og Ståle har fått pusset opp. I nydelig vær fikk vi også tid til å besøke Lailas verksted i den gamle skolen på Nesje. Hun har skapt seg en unik arbeidsplass der.
Etter å ha spist deilige kaker, jordbær og konfekt fra lokal produsent og beundret alle de flotte presangene, var det tid for hjemreise. Denne gangen over Geiranger - der vi møtte 1000 turistbusser på vei opp og ned! Men alt gikk bra - utrolig nok, og denne opplevelsen ble hekta på alle de flotte opplevelsene denne helga.
Hagen rundt huset på Hjelle egnet seg god for både gammeldagse roser og kjøkkenhage, bærbusker og oldemorstauder - så jeg håper stikkelsbærbuska vi bl.a. ga brudeparet - vil trives:-) Jeg er klar med gode råd hvis det skulle trenges!

torsdag 7. juli 2011

reven rasker over dammen.....

Da vi spiste frokost i morges i halv 8-tida, sto det plutselig en liten rev på berget framom vinduet - i selskap med ei skvatrende sjur. Den sto slik ei stund, men jeg fant jo ikke fotoapparatet i farta. Derfor forsvant han over til naboen. Senere på dagen holdt sjura et svare leven på baksida, og med kameraet i hånda, så jeg at rakkeren sto på platten. Da den så meg, stakk den jo av. Klarte å få et bilde der den skvetter over dammen. Heldigvis har naboen over haugen flytta kopplammene til Gule:-)
Gikk en grytidlig runde i morges på kyststien -  i sol, faktisk! Og der satt nabo Roger oppi veien på veandaen og spilte så fint på trekkspill. Tenk så fin start på dagen!
Onsdag fikk jeg sjokk - hadde glemt hvor varmt det kan bli når temperaturen går over 20 grader! Måtte kjøpe meg en tynn topp da jeg kom til Elnesvågen, istedenfor den langarma genseren jeg hadde på meg i nordavindskulingen i Bud!
I hagen er det tid for dianthus - nelliker i alle fasonger, fra det rødeste til blekeste rosa og hvitt. Nellikene elsker å vokse mellom steiner og berg, og har navn som tante Karen og gratianopolitanus og spiculifolius osv. De er enkle, halvfylte og fylte, frynsete og glatte i kronbladene. De dufter alldeles nydelig, særlig etter regn og om kvelden. Skal vise noen av dem etterhvert, vil bare ta med den morsomme dianthus americana, som har fått besøk av ei blåklokke, som er på besøk hos ei akeleie.....

tirsdag 5. juli 2011

ENDELIG TRAPP!

Pensjonisten legger siste hånd på verket - snart er den spesielle trappa ferdig, og skal få seg et par strøk med beis. Her foran skal bålpanna stå, og vi skal sitte på reinskinnet og steike pannekaker på bålet. Noe må vi finne på siden vi ikke får sommer i år. Testet ut i påsken, og trappa fungerte fint som sitteplass til flere.
Tror vi må legge nett over jordbæra, for tross fravær av sol, så ser jeg en svak rødme her og der. Og du kan være sikker på at det ser sjura også!
Fuglene på Gulberget skiter blått, så blåbæra har begynt å modnes her og der. Fant en neve bær på søndag - ikke så søte, akkurat. Hagen er grundig luket, og det er sikkert 10 agurker som blir ferdige på samme tid snart - akkurat i tide til de søte små kommer - som elsker agurk!
I morges var det så stor fjære at "Stortåa på langfart" lå på grunn, har ikke sett så stor sommerfjære noen gang!

mandag 4. juli 2011

SÅNN GÅR NO SOMMERN......

 I vår viste jeg to "følgere", to fine planter som jeg ville gjøre litt kjent. Lundklokka blomstra først, den er nå overvokst av diverse store naboer. Men det skal litt til før den andre blir overvokst, der den står i rosebedet, godt over meteren høy! Blomsterstandene har 21 knopper hver, og etterhvert krøller de seg ut, alle som en. De som er litt kjent med plantenavn, ser at det er hvit martagonlilje. Den bryr seg hverken om vind eller kulde eller regn - står like staselig og vakker.

Været den siste uka har variert - i alle sjatteringer av grått. Grått med tåke, grått med litt regn, grått med pøsregn og bare grått....for ikke å glemme grått med stiv nordavindskuling! Kaldt, jo!
Turistene drar hjem med det samme, så det var ei stille og kjedelig uke på galleriet. Eneste begivenhet var at jeg klipte meg - men ikke så mye at Per så det uten hint! Søndagen ble brukt til fotballkamp for de ivrige, og venninnebesøk for meg. Veldig kjekt!
Driver med grundig luking for tida, det skal nemlig holde over de nærmeste ukene, slik at jeg slipper den jobben når "hordene" kommer. Men først skal vi i bryllup til Oppstryn i helga, gleder oss til det!!
Pensjonisten har sin siste uke på jobb, nå snekrer han trapp mens han slåss mot knotten. Veldig utholdende, egentlig.
Tildels pent vær utpå dagen i morgen - sa ho ikke det i morges også, værdama?